Ali Ibn Abi Talib: kjærlighet til Profeten, mot og visdom

I en hadith overlevert av Imam Al-Bukhari fortelles en rørende episode om hvordan Allahs sendebud lette etter Ali i Fatimas hus. Da han ikke fant ham, spurte Profeten ﷺ datteren sin hvor mannen hennes var. Fatima forklarte at de hadde kranglet, og at Ali hadde forlatt hjemmet. Uten å nøle lette Profeten ﷺ etter svigersønnen og fant ham sovende i moskeen med halve kroppen dekket av støv. Med ømhet børstet Profeten ﷺ støvet av Ali og kalte ham kjærlig «Aba Turab» [1].

Kallenavnet «Aba Turab», bokstavelig «støvets far», kan virke overraskende, men Ali satte større pris på det enn noe annet navn. Hvorfor var han så knyttet til det? Fordi det var gitt av Profeten ﷺ selv, noe som viser den dype kjærligheten Ali hadde til ham.

Denne kjærligheten til Profeten Muhammad formet ikke bare Alis liv, men fikk også en avgjørende rolle i islams historie. Ali var den første unge mannen som tok imot islam, og han forble blant Profetens nærmeste følgesvenner fra profetiens begynnelse, selv da islam ble foraktet og avvist. Hans urokkelige hengivenhet løftet ham blant de beste muslimene, og han ble den fjerde av de fire rettledede kalifene.

Alis karakterstyrke var ukuelig, slik en viktig hendelse i livet hans viser. Kvelden før Hijra, mens Quraysh-lederne planla å drepe Profeten, beordret Profeten Ali til å legge seg i sengen hans for å villede angriperne. Ali tok på seg det risikable oppdraget og satte sitt eget liv i fare for å beskytte Allahs sendebud.

Etter oppdraget fikk Ali ansvar for å tilbakelevere eiendelene som var betrodd Profeten, og deretter gjennomføre Hijra til Medina. Den intense varmen tvang ham til å reise om natten. Da han kom fram, var føttene hovne og huden skadet [3]. Til tross for prøvelsene finnes det ingen beretning om at han klaget over oppgavene, selv om de kunne ha blitt gitt til andre.

Denne urokkelige hengivenheten viser Alis ubetingede kjærlighet til Allahs sendebud og den fullstendige tilliten han hadde til ham, selv når det gjaldt hans eget liv. Derfor er det ikke overraskende at Profeten valgte Ali som fanebærer i flere slag og sa: «Jeg skal gi fanen til en mann under hvis ledelse Allah vil gi muslimene seier» [4]. Som fanebærer legemliggjorde Ali motet og tapperheten som krevdes for å føre troppene til seier, egenskaper som sprang ut av hans dype kjærlighet til Profeten.

Alis vei som muslimsk lærd var like bemerkelsesverdig. Han tok imot islam allerede som barn og kunne derfor tilbringe mye tid sammen med Profeten ﷺ. Som en av de få i det arabiske samfunnet som kunne lese og skrive, skilte han seg ut som en lærd og kunnskapssøkende mann [5]. Denne særlige utdannelsen gjorde det mulig å lære direkte av Profeten og lykkes i denne oppgaven.

Ali var blant de første som samlet Koranen i sin levetid, og hans dype kunnskap om Den hellige bok gjorde ham i stand til å forstå årsakene og omstendighetene bak hver åpenbaring. Hans visdom kom til uttrykk i ordene: «I Allahs bok finnes historiene om dem som kom før dere og forutsigelsen av det som vil skje etter dere […]. Enhver tyrann som forsømmer den, vil Allah ødelegge; den som søker veiledning i noe annet, vil Allah villede. […] Den som siterer den, taler sant; den som handler etter den, vil bli belønnet; den som dømmer etter den, vil være rettferdig; og den som kaller til den, vil bli ledet til en rett vei» [7].

Disse ordene oppsummerer Alis dype visdom og forståelse av konsekvensene ved å forsømme Koranen. I dag, når mange tyranner ignorerer Koranen og mennesker søker veiledning andre steder, får ordene hans avgjørende betydning og fremhever fordelene ved et liv i samsvar med koranske prinsipper.

Alis kjærlighet til Allahs sendebud viste seg også i følelsene og tilknytningen hans. Han sa at Profeten var kjærere for ham enn all rikdom, barna, foreldrene og til og med kaldt vann når han var tørst [8]. Denne opphøyde kjærligheten var forbeholdt Allahs sendebud, og Ali mente det var hans plikt å elske Profeten slik.

Ali begrenset seg likevel ikke til følelser. Som all ekte kjærlighet ble den uttrykt gjennom handlinger. Han forsto at kjærlighet til Profeten måtte vises ved å praktisere læren hans. Han sa: «Følg veiledningen til Profeten deres, for den er den beste veiledningen; følg hans Sunna, for den er den beste veien» [9]. For Ali besto den sanne kjærligheten til Profeten i å holde fast ved hans Sunna, den profetiske tradisjonen. Han var overbevist om at denne tilknytningen måtte drives av oppriktig kjærlighet, ikke av personlige ønsker eller intellektuell argumentasjon.

Ali gikk enda lenger og sa: «Hvis religiøse spørsmål var basert på meninger, ville det vært mer passende å tørke undersiden av sokken enn oversiden under mash» [10]. Uttalelsen viser at Ali mente tilknytningen til Profeten og hans lære måtte gå foran alle andre hensyn.

Alis dype tilknytning til Profeten gjorde ham ikke bare til den fjerde rettledede kalifen, men også til en enestående person i Allahs sendebuds øyne. Profeten sammenlignet ham til og med med Aron, Moses' bror, og sa: «Er du ikke fornøyd med å ha den samme posisjonen overfor meg som Aron hadde overfor Moses?» [11].

Avslutningsvis viser livet til Ali Ibn Abi Talib tydelig at kjærlighet til Profeten og islam er religionens grunnlag. Dersom vi ønsker å leve etter islamske prinsipper, følge Koranens lære og utvikle sterk vilje og modig karakter, bør vi hente inspirasjon fra Alis kjærlighet til Profeten. Hans urokkelige hengivenhet, visdom og forpliktelse til Sunna lærer oss at kjærligheten må vises gjennom konkrete handlinger i hverdagen. Ali, mannen med urokkelig mot, dyp kunnskap og varig kjærlighet til Allahs sendebud, står fortsatt som et levende eksempel på dette.

Artikkelen er nå avsluttet. Al-Dirassa-senteret tilbyr nettkurs i arabisk, Koranen og islam for ikke-arabisktalende. Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å bli med i programmet vårt.

Referanser:

[1] Sahih al-Bukhari 441 [3] Ali M. Sallaabee, Ali Ibn Abi Talib (Internasjonalt islamsk forlag, 2010), s. 83. [4] Sahih al-Bukhari 3701 [5] Ali M. Sallaabee, Ali Ibn Abi Talib (Internasjonalt islamsk forlag, 2010), s. 113. [7] Ibid. [8] Al-Dirassa undervisningssenter, egen oversettelse fra arabiske kilder. [9] Ibid. [10] Sunan Abi Dawud 162 [11] Sahih al-Bukhari 3706