I denne leksjonen i arabisk grammatikk skal vi studere spørreordene og spørrepartiklene på arabisk, som kalles أَدَوَاتُ الاِسْتِفْهَامِ. Disse ordene gjør det mulig å stille enkle spørsmål og er uunnværlige når man skal lære arabisk på nett, forstå dialoger og bygge korrekte setninger.
Spørreordene brukes til å be om informasjon om en person, et sted, en ting, en mengde, et tidspunkt, en måte, en årsak eller en bekreftelse. De hører til grunnlaget for arabisk lesing, arabisk grammatikk og muntlig uttrykk.
I denne leksjonen skal vi se på de viktigste arabiske spørreordene, betydningen og bruken deres, viktige grammatiske regler samt enkle eksempler og eksempler fra Koranen.
Hva er spørreord på arabisk?
Spørreord er ord eller partikler som brukes til å danne et spørsmål. På norsk bruker vi for eksempel hvor, hvem, hva, hvorfor, hvor mange, hvordan og om.
På arabisk kalles disse ordene:
أَدَوَاتُ الاِسْتِفْهَامِ
De står ofte først i setningen, men noen kan også forekomme etter en preposisjon eller i en mer kompleks struktur.
Tabell over de viktigste arabiske spørreordene
| Spørreord | Betydning | Bruk |
|---|---|---|
| مَا / مَاذَا | hva? | For å spørre om en ting eller informasjon |
| مَنْ | hvem? | For å spørre om en person |
| أَيْنَ | hvor? | For å spørre om et sted |
| مَتَى | når? | For å spørre om et tidspunkt |
| أَيَّانَ | når? | Form som særlig brukes om et framtidig eller høytidelig tidspunkt |
| لِمَاذَا / لِمَ | hvorfor? | For å spørre om en årsak |
| كَيْفَ | hvordan? | For å spørre om en måte eller tilstand |
| كَمْ | hvor mye? hvor mange? | For å spørre om en mengde |
| أَيُّ | hvilken? hvilket? hvem av dem? | For å spørre om et valg eller en identifikasjon |
| هَلْ | er...? om...? | For å stille et lukket spørsmål |
| أَ | er...? om...? | Spørrepartikkel som står først i setningen |
| لِمَنْ | for hvem? til hvem? | For å spørre om mottakeren eller eieren |
| عَمَّ / عَمَّا | hva om? om hva? | Sammentrekning med en preposisjon |
| مِمَّ / مِمَّا | av hva? fra hva? | Sammentrekning med en preposisjon |
De enkleste spørreordene for nybegynnere
For en nybegynner anbefales det å starte med fire svært vanlige spørreord:
- أَيْنَ : hvor?
- مَاذَا : hva?
- مَنْ : hvem?
- أَ eller هَلْ : er...? om...?
Med disse ordene kan man allerede stille mange enkle spørsmål på arabisk.
Hvordan bruker man أَيْنَ ?
Ordet أَيْنَ betyr «hvor?». Det brukes til å spørre om et sted.
- أَيْنَ الْمِفْتَاحُ؟ : hvor er nøkkelen?
- أَيْنَ مُحَمَّدٌ؟ : hvor er Muhammad?
- أَيْنَ الْكِتَابُ؟ : hvor er boken?
- وَأَيْنَ السَّاعَةُ؟ : og hvor er klokken?
Eksempel fra Koranen:
أَيْنَ شُرَكَاؤُكُمُ الَّذِينَ كُنتُمْ تَزْعُمُونَ
Hvor er deres medguder som dere påsto fantes? (6:22)
Hvordan bruker man مَنْ ?
Ordet مَنْ betyr «hvem?». Det brukes til å spørre om en person.
- مَنْ فِي الْمَطْبَخِ؟ : hvem er på kjøkkenet?
- مَنْ عَلَىٰ الْحَجَرِ؟ : hvem er på steinen?
- مَنْ فِي الْغُرْفَةِ؟ : hvem er i rommet?
Eksempel fra Koranen:
مَن ذَا الَّذِي يَشْفَعُ عِندَهُ إِلَّا بِإِذْنِهِ
Hvem kan gå i forbønn hos Ham uten Hans tillatelse? (2:255)
Hvordan bruker man مَا og مَاذَا ?
مَا og مَاذَا betyr «hva?». De brukes til å spørre om en ting eller informasjon.
- مَاذَا عَلَىٰ الْكِتَابِ؟ : hva er oppå boken?
- مَاذَا عَلَىٰ الْحَجَرِ؟ : hva er oppå steinen?
- مَاذَا عَلَىٰ الْمَكْتَبِ؟ : hva er oppå skrivebordet?
Eksempler fra Koranen:
وَمَا تِلْكَ بِيَمِينِكَ يَا مُوسَىٰ
Og hva har du i din høyre hånd, Moses? (20:17)
يَسْأَلُونَكَ مَاذَا يُنفِقُونَ
De spør deg: «Hva skal de gi?» (2:215)
Hvordan bruker man أَ og هَلْ ?
Partiklene أَ og هَلْ brukes til å stille et lukket spørsmål. Denne typen spørsmål besvares ofte med ja eller nei.
Partikkelen أَ festes ofte til begynnelsen av ordet som følger, mens هَلْ er et eget ord.
- أَمِفْتَاحٌ عَلَى الْكِتَابِ؟ : er det en nøkkel oppå boken?
- أَيَاسِرٌ فِي الْمَطْبَخِ؟ : er Yassir på kjøkkenet?
- أَمُحَمَّدٌ فِي الْحَمَّامِ؟ : er Muhammad på badet?
- هَلْ هَذَا كِتَابٌ؟ : er dette en bok?
Eksempel fra Koranen:
قَالُوا أَإِنَّكَ لَأَنتَ يُوسُفُ
De sa: «Er du virkelig Josef?» (12:90)
Hvordan bruker man لِمَاذَا og لِمَ ?
لِمَاذَا og لِمَ betyr «hvorfor?». De brukes til å spørre om en årsak eller grunn.
Eksempel:
لِمَاذَا خَرَجْتَ؟
Hvorfor gikk du ut?
Eksempel fra Koranen:
يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا لِمَ تَقُولُونَ مَا لَا تَفْعَلُونَ
Dere som tror, hvorfor sier dere det dere ikke gjør? (61:2)
Hvordan bruker man كَيْفَ ?
Ordet كَيْفَ betyr «hvordan?». Det brukes til å spørre om en måte, en tilstand eller hvordan noe gjøres.
Eksempler:
- كَيْفَ حَالُكَ؟ : hvordan har du det?
- كَيْفَ دَخَلْتَ؟ : hvordan kom du inn?
Eksempel fra Koranen:
وَانظُرْ إِلَى الْعِظَامِ كَيْفَ نُنشِزُهَا
Se på knoklene, hvordan Vi setter dem sammen og kler dem med kjøtt. (2:259)
Hvordan bruker man مَتَى og أَيَّانَ ?
مَتَى betyr «når?». Det brukes til å spørre om tid.
أَيَّانَ betyr også «når?», men forekommer ofte i mer høytidelige sammenhenger eller om en viktig framtidig hendelse.
Eksempler fra Koranen:
مَتَىٰ نَصْرُ اللّٰهِ
Når kommer Allahs hjelp? (2:214)
يَسْأَلُونَ أَيَّانَ يَوْمُ الدِّينِ
De spør: «Når kommer gjengjeldelsens dag?» (51:12)
Hvordan bruker man لِمَنْ ?
لِمَنْ betyr «til hvem?» eller «for hvem?». Det er dannet med preposisjonen لِ og spørreordet مَنْ.
Eksempel:
لِمَنْ هَذَا الْكِتَابُ؟
Hvem tilhører denne boken?
Eksempel fra Koranen:
لِمَنِ الْمُلْكُ الْيَوْمَ
Hvem tilhører herredømmet i dag? (40:16)
Sammentrukne spørreformer: عَمَّ, مِمَّ og عَمَّنْ
Noen spørreord kombineres med preposisjoner. Da oppstår svært vanlige sammentrukne former.
- عَنْ + مَا blir til عَمَّ eller عَمَّا : om hva?
- مِنْ + مَا blir til مِمَّ eller مِمَّا : av hva? fra hva?
- عَنْ + مَنْ blir til عَمَّنْ : om hvem?
Eksempler fra Koranen:
عَمَّ يَتَسَاءَلُونَ
Hva spør de hverandre om? (78:1)
فَلْيَنظُرِ الْإِنسَانُ مِمَّ خُلِقَ
La mennesket se hva det er skapt av. (86:5)
Spørreordet كَمْ : hvor mye? hvor mange?
Spørreordet كَمْ betyr «hvor mye» eller «hvor mange». Det brukes til å spørre om en mengde, et antall eller et mål.
Eksempel:
كَمْ كِتَابًا عِنْدَكَ؟
Hvor mange bøker har du?
På arabisk كَمْ står vanligvis først i spørsmålet. Det etterfølges av substantivet som mengden gjelder.
- كَمْ كِتَابًا عِنْدَكَ؟ : hvor mange bøker har du?
- كَمْ كُرَّاسَةً مَعَكَ؟ : hvor mange skrivebøker har du med deg?
- كَمْ سَاعَةً فِي حَقِيبَتِكَ؟ : hvor mange klokker er det i vesken din?
Eksempel fra Koranen:
قَالَ كَمْ لَبِثْتَ
Han sa: «Hvor lenge har du vært slik?» (2:259)
Den grammatiske regelen etter كَمْ
Etter كَمْfølger substantivet som uttrykker det som telles, vanligvis en bestemt regel. Det er ofte:
- entall;
- ubestemt;
- i akkusativ.
På norsk sier vi «hvor mange bøker?» med et substantiv i flertall. På arabisk står substantivet etter كَمْvanligvis i entall.
كَمْ كِتَابًا عِنْدَكَ؟
Hvor mange bøker har du?
Ordet كِتَابًا er entall, ubestemt og står i akkusativ. Det har derfor dobbel fatḥah.
Spørsmål og svar med كَمْ
| Spørsmål | Svar |
|---|---|
| كَمْ أَخًا لَكَ يَا مُحَمَّدُ؟ Hvor mange brødre har du, Muhammad? |
لِي أَخٌ وَاحِدٌ Jeg har én bror. |
| وَكَمْ أُخْتًا لَكَ؟ Og hvor mange søstre har du? |
لِي أُخْتَانِ Jeg har to søstre. |
| كَمْ عَجَلَةً لِلدَّرَّاجَةِ يَا حَامِدُ؟ Hvor mange hjul har sykkelen, Hamid? |
لَهَا عَجَلَتَانِ Den har to hjul. |
| كَمْ عِيدًا فِي السَّنَةِ؟ Hvor mange høytider er det i året? |
فِي السَّنَةِ عِيدَانِ Det er to høytider i året. |
Forskjellen mellom كَمْ og arabiske tall
Ordet كَمْ brukes til å spørre om en mengde. Arabiske tall brukes derimot til å oppgi en nøyaktig mengde.
Spørsmål:
كَمْ كِتَابًا عِنْدَكَ؟
Hvor mange bøker har du?
Svar:
عِنْدِي ثَلاثَةُ كُتُبٍ
Jeg har tre bøker.
Det er derfor nyttig å studere كَمْ før eller sammen med reglene for tall på arabisk.
Spørreordet أَيُّ : hvilken, hvilket, hvem av dem
Det arabiske ordet أَيُّ er et spørreord som etter sammenhengen betyr «hvilken», «hvilket» eller «hvem av dem». Det brukes til å spørre om valget, identiteten eller kategorien til en ting, person, et sted eller et element.
Eksempler:
- أَيُّ بَيْتٍ هَذَا؟ : hvilket hus er dette?
- أَيُّ مَدْرَسَةٍ هَذِهِ؟ : hvilken skole er dette?
- أَيُّ يَوْمٍ هَذَا؟ : hvilken dag er dette?
Eksempel fra Koranen:
قُلْ أَيُّ شَيْءٍ أَكْبَرُ شَهَادَةً
Si: «Hva er størst som vitnesbyrd?» (6:19)
Hvorfor أَيُّ fungerer som en iḍāfa-konstruksjon?
I motsetning til enkelte andre spørreord أَيُّ fungerer ofte som en iḍāfa-konstruksjon.
I uttrykket أَيُّ بَيْتٍer ordet أَيُّ er مُضَافٌ, og بَيْتٍ er مُضَافٌ إِلَيْهِ.
Derfor står substantivet som følger etter أَيُّ vanligvis i genitiv.
أَيُّ بَيْتٍ هَذَا؟
Hvilket hus er dette?
Ordet بَيْتٍ har en avsluttende kasrah fordi det er det andre leddet i iḍāfa-konstruksjonen.
Formene av أَيُّ etter grammatisk kasus
Ordet أَيُّ kan bøyes. Den avsluttende vokalen endres etter ordets funksjon i setningen.
| Grammatisk kasus | Arabisk form | Sluttvokal | Eksempel |
|---|---|---|---|
| Nominativ | أَيُّ | Ḍammah | أَيُّ بَيْتٍ هَذَا؟ |
| Genitiv | أَيِّ | Kasrah | فِي أَيِّ غُرْفَةٍ دَخَلْتَ؟ |
| Akkusativ | أَيَّ | Fatḥah | أَيَّ لُغَةٍ تُحِبُّ؟ |
أَيُّ i nominativ
- أَيُّ بَيْتٍ هَذَا؟ : hvilket hus er dette?
- أَيُّ مَدْرَسَةٍ هَذِهِ؟ : hvilken skole er dette?
- أَيُّ يَوْمٍ هَذَا؟ : hvilken dag er dette?
أَيِّ i genitiv
Når أَيُّ står etter en preposisjon, går det over i genitiv.
- فِي أَيِّ غُرْفَةٍ دَخَلْتَ؟ : hvilket rom gikk du inn i?
- فِي أَيِّ مَدْرَسَةٍ أَنْتَ؟ : hvilken skole går du på?
- مِنْ أَيِّ بَلَدٍ أَنْتَ؟ : hvilket land kommer du fra?
أَيَّ i akkusativ
Når أَيُّ har en akkusativ funksjon, for eksempel som objekt for verbet, får det formen أَيَّ.
- أَيَّ لُغَةٍ تُحِبُّ؟ : hvilket språk liker du?
- أَيَّ كِتَابٍ تُحِبُّونَ؟ : hvilken bok liker dere?
Å svare på et spørsmål med أَيُّ
| Spørsmål | Svar |
|---|---|
| أَيُّ يَوْمٍ هَذَا؟ Hvilken dag er dette? |
هَذَا يَوْمُ السَّبْتِ Det er lørdag. |
| أَيُّ شَهْرٍ هَذَا؟ Hvilken måned er dette? |
هَذَا شَهْرُ رَجَبٍ Det er måneden Rajab. |
| أَيُّ كُلِّيَّةٍ هَذِهِ؟ Hvilket fakultet er dette? |
هَذِهِ كُلِّيَّةُ التِّجَارَةِ Det er handelsfakultetet. |
| مِنْ أَيِّ بَلَدٍ أَنْتَ؟ Hvilket land kommer du fra? |
أَنَا مِنَ الأُرْدُن Jeg er fra Jordan. |
Eksempler på spørsmål og svar på arabisk
| Spørsmål | Svar |
|---|---|
| أَيْنَ مُحَمَّدٌ؟ Hvor er Muhammad? |
مُحَمَّدٌ فِي الْغُرْفَةِ Muhammad er i rommet. |
| وَأَيْنَ يَاسِرٌ؟ Og hvor er Yassir? |
يَاسِرٌ فِي الْحَمَّامِ Yassir er på badet. |
| وَأَيْنَ آمِنَةُ؟ Hvor er Amina? |
آمِنَةُ فِي الْمَطْبَخِ Amina er på kjøkkenet. |
| أَيْنَ الْكِتَابُ؟ Hvor er boken? |
الْكِتَابُ عَلَىٰ الْمَكْتَبِ Boken ligger på skrivebordet. |
| أَمُحَمَّدٌ فِي الْحَمَّامِ؟ Er Muhammad på badet? |
لا، بَلْ فِي الْغُرْفَةِ Nei, han er i rommet. |
Grammatiske regler for spørresetninger
I en arabisk spørresetning må man legge merke til funksjonen til ordet som følger etter spørreordet.
Når et spørreord står foran et bestemt substantiv i en nominalsetning, står substantivet ofte i nominativ:
- أَيْنَ الْكِتَابُ؟ : hvor er boken?
- أَيْنَ الْمِفْتَاحُ؟ : hvor er nøkkelen?
Når det står foran et egennavn eller et ubestemt substantiv, kan dette også stå i nominativ:
- أَيْنَ مُحَمَّدٌ؟ : hvor er Muhammad?
- أَيَاسِرٌ فِي الْمَطْبَخِ؟ : er Yassir på kjøkkenet?
Når et spørreord derimot står før eller etter en preposisjon, endres den grammatiske strukturen. Preposisjoner krever vanligvis genitiv for substantivet eller leddet som følger.
- مَاذَا عَلَى الصَّخْرِ؟ : hva er oppå steinen?
- مِنْ أَيِّ بَلَدٍ أَنْتَ؟ : hvilket land kommer du fra?
Forskjellen mellom أَيُّ og de andre spørreordene
Ordet أَيُّ brukes ikke helt på samme måte som de andre spørreordene. Det brukes til å be om et valg eller en identifikasjon blant flere muligheter.
- مَنْ betyr «hvem»;
- مَا betyr «hva»;
- أَيْنَ betyr «hvor»;
- كَمْ betyr «hvor mye»;
- أَيُّ betyr «hvilken» eller «hvem av dem».
Det særegne ved أَيُّ er at det kan bøyes og ofte fungerer som en iḍāfa-konstruksjon.
Vanlige feil med spørreord
- å forveksle مَنْ og مَا ;
- å bruke أَيْنَ for å spørre om en person i stedet for et sted;
- å glemme at كَمْ ofte etterfølges av et ubestemt substantiv i entall og akkusativ;
- å sette substantivet etter كَمْ i flertall som på norsk;
- å glemme at أَيُّ ofte fungerer som en iḍāfa-konstruksjon;
- å unnlate å sette substantivet etter أَيُّ i genitiv;
- å bruke أَيُّ å bruke formen etter en preposisjon i stedet for أَيِّ ;
- å bruke أَيُّ å bruke formen som objekt for verbet i stedet for أَيَّ ;
- å alltid oversette et spørreord på samme måte uten å ta hensyn til sammenhengen.
Hvordan husker man spørreordene på arabisk?
For å huske spørreordene bør du lære dem etter funksjon:
- أَيْنَ for å spørre om et sted;
- مَنْ for å spørre om en person;
- مَا eller مَاذَا for å spørre om en ting;
- لِمَاذَا eller لِمَ for å spørre om en årsak;
- كَيْفَ for å spørre om en måte;
- مَتَى for å spørre om et tidspunkt;
- كَمْ for å spørre om en mengde;
- أَيُّ for å spørre om et valg;
- أَ og هَلْ for å stille et lukket spørsmål.
For å gjøre gode fremskritt bør du lære hele spørsmål utenat, gjenta dem høyt og deretter skrive egne eksempler med enkle substantiv.
Hvorfor er spørreord viktige?
Spørreord på arabisk er nødvendige for å:
- stille enkle spørsmål;
- forstå dialoger;
- lese vokaliserte arabiske tekster;
- analysere enkelte koranvers;
- gjøre fremskritt i arabisk grammatikk;
- forbedre muntlig uttrykk;
- forstå tallreglene med كَمْ ;
- beherske iḍāfa-konstruksjonen bedre med أَيُّ.
Lær å stille spørsmål på arabisk med en lærer
Arabiske spørreord krever at man forstår ordets betydning, plasseringen i setningen og noen ganger det grammatiske kasuset. Noen ord er enkle, som أَيْنَ eller مَنْ. Andre krever mer oppmerksomhet, som كَمْ og أَيُّ.
For å lære arabisk effektivt gjør et nettkurs i arabisk med en arabisklærer det mulig å gå fram trinn for trinn. Læreren kan rette uttalen din, forklare reglene og gi deg øvelser som passer til nivået ditt.
Hos Al-Dirassa kan du ta et privatkurs i arabisk, begynne med arabisk for nybegynnere, gjøre fremskritt i litterær arabisk, styrke din koranarabisk eller repetere med ressurser som detarabiske alfabetet og våre gratis bøker for å lære arabisk.
Bestill en gratis prøvetime på 30 minutter
Påmeldingsskjema
FAQ — Spørreord på arabisk
Hvordan sier man «hvor» på arabisk?
«Hvor» heter أَيْنَ. Eksempel: أَيْنَ الْكِتَابُ؟, hvor er boken?
Hvordan sier man «hvem» på arabisk?
«Hvem» heter مَنْ. Eksempel: مَنْ فِي الْغُرْفَةِ؟, hvem er i rommet?
Hva er forskjellen mellom مَا og مَنْ ?
مَا brukes vanligvis til å spørre om en ting, mens مَنْ brukes til å spørre om en person.
Hva betyr كَمْ ?
كَمْ betyr «hvor mye» eller «hvor mange». Det brukes til å spørre om en mengde.
Hvilken regel følger substantivet etter كَمْ ?
I strukturen som studeres her, står substantivet etter كَمْ vanligvis i entall, ubestemt og akkusativ, som i كَمْ كِتَابًا عِنْدَكَ؟.
Hva betyr أَيُّ ?
أَيُّ betyr «hvilken», «hvilket» eller «hvem av dem» etter sammenhengen. Det brukes til å spørre om et valg eller en identifikasjon.
Hvorfor står substantivet etter أَيُّ i genitiv?
Fordi أَيُّ ofte fungerer som en iḍāfa-konstruksjon: أَيُّ er مُضَافٌ, og substantivet som følger, er مُضَافٌ إِلَيْهِ.
Konklusjon
I denne leksjonen har vi studert de arabiske spørreordene, som kalles أَدَوَاتُ الاِسْتِفْهَامِ. Vi har sett hvordan man bruker أَيْنَ, مَنْ, مَا, مَاذَا, أَ, هَلْ, كَيْفَ, مَتَى, كَمْ og أَيُّ.
Disse ordene gjør det mulig å stille enkle spørsmål og forstå arabiske dialoger. Noen er enkle å bruke helt fra starten, mens andre krever mer grammatisk oppmerksomhet, særlig كَمْ og أَيُّ.
Med en trinnvis metode, regelmessige eksempler og retting fra en lærer blir spørsmål på arabisk lettere å forstå og bruke i korrekte setninger.
Ingen kommentarer
Ingen kommentarer ennå.
Ingen kommentarer ennå.