Substantivet på arabisk: hankjønn, hunkjønn og kjennetegn på hunkjønn

I denne leksjonen i arabisk grammatikk skal vi studere substantivet på arabisk med utgangspunkt i hankjønn og hunkjønn, som kalles الْمُذَكَّرُ وَالْمُؤَنَّثُ. Denne leksjonen handler derfor først og fremst om arabiske substantiver, deres grammatiske kjønn og kjennetegn, ikke verbbøyning.

På arabisk kan substantiver være hankjønn eller hunkjønn. Substantivets kjønn påvirker ofte pronomen, adjektiver, demonstrativer og enkelte setningsstrukturer. Derfor er denne regelen grunnleggende for å lære arabisk, forstå substantiver, bygge enkle setninger og utvikle leseferdighetene.

Dette temaet er viktig i arabisk for nybegynnere, litterær arabisk, moderne standardarabisk og koranarabisk. Det gjør det lettere å gjenkjenne substantiver, unngå samsvarsfeil og forstå enkelte eksempler fra Koranen.

Substantivet på arabisk: hankjønn eller hunkjønn

På arabisk kalles substantivet الاِسْمُ. Det kan betegne en person, et dyr, en gjenstand, et sted, en idé eller en abstrakt størrelse.

I denne leksjonen studerer vi ikke det arabiske verbet, men det arabiske substantivets kjønn. Substantivet kan være:

• مُذَكَّرٌ: hankjønn;
• مُؤَنَّثٌ: hunkjønn.

Hankjønn regnes ofte som grunnformen. Enkelte substantiver er hunkjønn på grunn av betydningen, endelsen eller etablert språkbruk i arabisk.

Hva er hankjønn på arabisk?

På arabisk kalles hankjønn الْمُذَكَّرُ. Det betegner vanligvis et mannlig vesen, men også enkelte gjenstander, steder eller substantiver som regnes som hankjønn på arabisk.

Eksempler på substantiver i hankjønn:

• طَالِبٌ: en mannlig student;
• رَسُولٌ: en sendebud;
• رَشِيدٌ: Rachid;
• حِمَارٌ: et esel;
• مُدَرِّسٌ: en mannlig lærer;
• طَبِيبٌ: en mannlig lege.

Det er viktig å merke seg at et substantiv i hankjønn ikke nødvendigvis har et eget kjennetegn. Mange arabiske substantiver regnes som hankjønn som utgangspunkt.

Hva er hunkjønn på arabisk?

På arabisk kalles hunkjønn الْمُؤَنَّثُ. Det betegner vanligvis et kvinnelig vesen, men også enkelte gjenstander, steder, forhold eller substantiver som regnes som hunkjønn på arabisk.

Eksempler på substantiver i hunkjønn:

• طَالِبَةٌ: en kvinnelig student;
• زَيْنَبُ: Zaynab;
• نَاقَةٌ: en kamelhoppe;
• طَبِيبَةٌ: en kvinnelig lege;
• بِنْتٌ: en jente;
• اِمْرَأَةٌ: en kvinne;
• أُمٌّ: en mor.

Grammatisk kjønn på arabisk samsvarer ikke alltid med kjønnssystemet på norsk eller engelsk. Derfor må enkelte ord læres gradvis sammen med sitt grammatiske kjønn.

De viktigste kategoriene av substantiver i hunkjønn på arabisk

Substantiver i hunkjønn på arabisk kan tilhøre flere kategorier. Noen er hunkjønn på grunn av betydningen, andre på grunn av endelsen, og noen på grunn av grammatisk konvensjon.

1. Substantiver i hunkjønn på grunn av betydningen

Enkelte substantiver er hunkjønn fordi de naturlig betegner en kvinnelig person eller et kvinnelig vesen. Dette er hunkjønn på grunn av betydningen.

Eksempler:

• بِنْتٌ: en jente;
• اِمْرَأَةٌ: en kvinne;
• أُمٌّ: en mor;
• نَاقَةٌ: en kamelhoppe.

Eksempler fra Koranen:

وَقَالَتِ امْرَأَتُ فِرْعَوْنَ قُرَّتُ عَيْنٍ لِّي وَلَكَ
Og Faraos hustru sa: «Dette barnet blir en fryd for øyet for meg og for deg.» (28:9)

وَأَوْحَيْنَا إِلَىٰ أُمِّ مُوسَىٰ أَنْ أَرْضِعِيهِ
Og Vi åpenbarte for moren til Moses: «Amm ham.» (28:7)

2. Substantiver i hunkjønn som ender på ta marbuta ة

تَاءٌ مَرْبُوطَةٌ, kalt ta marbuta, er et av de vanligste kjennetegnene på hunkjønn på arabisk. Den står på slutten av mange substantiver i hunkjønn.

Eksempler:

• جَنَّةٌ: paradis;
• صَلَاةٌ: bønn;
• زَكَاةٌ: obligatorisk almisse;
• أُمَّةٌ: fellesskap;
• لَيْلَةٌ: en natt.

Ta marbuta brukes også ofte til å danne hunkjønnsformen av et substantiv eller adjektiv i hankjønn.

Eksempler fra Koranen:

وَيَوْمَ نَبْعَثُ مِن كُلِّ أُمَّةٍ شَهِيدًا
Og minn om dagen da Vi lar et vitne stå fram fra hvert folk. (16:84)

وَإِذَا الْجَنَّةُ أُزْلِفَتْ
Og når Paradiset bringes nær. (81:13)

إِنَّا أَنزَلْنَاهُ فِي لَيْلَةِ الْقَدْرِ
Sannelig, Vi sendte den ned i Al-Qadr-natten. (97:1)

وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ
Sannelig, den er tung, unntatt for de ydmyke. (2:45)

Merk: Ikke alle ord som ender på ة er hunkjønn

Ta marbuta er et svært vanlig kjennetegn på hunkjønn, men regelen er ikke absolutt. Enkelte ord som ender på ة kan brukes som hankjønn avhengig av betydningen.

Eksempel:

• خَلِيفَةٌ: kalif, etterfølger.

إِنِّي جَاعِلٌ فِي الْأَرْضِ خَلِيفَةً
Jeg vil sette en stedfortreder, en khalifa, på jorden. (2:30)

Man må derfor lære substantivets kjønn ut fra faktisk språkbruk, ikke bare ut fra endelsen.

3. Substantiver i hunkjønn som ender på alif mamdūda اء

Alif mamdūda اء kan være et kjennetegn på hunkjønn i enkelte substantiver eller adjektiver. Den forekommer særlig i flere fargenavn i hunkjønn.

Eksempler:

• خَضْرَاءُ: grønn, hunkjønnsform;
• سَوْدَاءُ: svart, hunkjønnsform;
• بَيْضَاءُ: hvit, hunkjønnsform;
• حَمْرَاءُ: rød, hunkjønnsform;
• صَفْرَاءُ: gul, hunkjønnsform;
• سَمَاءٌ: himmel.

Eksempler fra Koranen:

وَإِذَا السَّمَاءُ كُشِطَتْ
Og når himmelen flås bort. (81:11)

قَالَ إِنَّهُ يَقُولُ إِنَّهَا بَقَرَةٌ صَفْرَاءُ فَاقِعٌ لَّوْنُهَا تَسُرُّ النَّاظِرِينَ
Han sa: «Allah sier at det er en gul ku med en klar farge som gleder dem som ser den.» (2:69)

Merk: Ikke alle ord som ender på اء er hunkjønn

Enkelte ord som ender på اء er ikke substantiver i hunkjønn entall. Det kan være flertallsformer eller substantiver som brukes på en annen måte.

Eksempler:

• عُلَمَاءُ: lærde;
• فُقَرَاءُ: fattige;
• شُهَدَاءُ: martyrer.

وَادْعُوا شُهَدَاءَكُم مِّن دُونِ اللَّهِ إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ
Kall på vitnene deres ved siden av Allah, hvis dere taler sant. (2:23)

إِنَّمَا الصَّدَقَاتُ لِلْفُقَرَاءِ وَالْمَسَاكِينِ
Almissene er bare for de fattige og trengende. (9:60)

4. Substantiver i hunkjønn som ender på alif maqṣūra ى

Alif maqṣūra ى kan også markere enkelte hunkjønnsformer. Den står på slutten av ordet.

Eksempler:

• كُبْرَى: stor, større;
• بُشْرَى: en god nyhet;
• يُسْرَى: venstre, hunkjønnsform.

Eksempel fra Koranen:

فَلَمَّا ذَهَبَ عَنْ إِبْرَاهِيمَ الرَّوْعُ وَجَاءَتْهُ الْبُشْرَىٰ
Da frykten hadde forlatt Abraham og det gode budskapet nådde ham. (11:74)

5. Substantiver i hunkjønn etter konvensjon

Enkelte substantiver regnes som hunkjønn etter konvensjon i arabisk, selv om de ikke nødvendigvis har et synlig kjennetegn på hunkjønn.

Dette gjelder særlig enkelte geografiske navn: byer, land, regioner eller folk.

Eksempler:

• مِصْرُ: Egypt;
• الرُّومُ: Roma, romerne.

Eksempler fra Koranen:

وَقَالَ الَّذِي اشْتَرَاهُ مِن مِّصْرَ لِامْرَأَتِهِ
Og han som kjøpte ham i Egypt, sa til sin hustru. (12:21)

غُلِبَتِ الرُّومُ
Romerne er blitt beseiret. (30:2)

6. Kroppsdeler som forekommer parvis

På arabisk regnes enkelte kroppsdeler som forekommer parvis, ofte som hunkjønn.

Eksempler:

• يَدٌ: en hånd;
• عَيْنٌ: et øye;
• رِجْلٌ: en fot;
• أُذُنٌ: et øre.

Denne regelen hjelper oss å forstå enkelte samsvarsmønstre på arabisk, særlig med adjektiver og pronomen.

7. Enkelte navn på Ildens straff i Helvete

Flere navn knyttet til ilden i Helvete brukes som hunkjønn på arabisk.

Eksempler:

• سَقَرٌ;
• جَحِيمٌ;
• سَعِيرٌ;
• نَارٌ;
• جَهَنَّمُ.

Eksempler fra Koranen:

وَلَا تُسْأَلُ عَنْ أَصْحَابِ الْجَحِيمِ
Og du vil ikke bli spurt om Ildens folk. (2:119)

سَأُصْلِيهِ سَقَرَ
Jeg skal la ham brenne i Saqar. (74:26)

8. Enkelte navn på vind

Enkelte navn knyttet til vind regnes også som hunkjønn på arabisk.

Eksempler:

• سَمُومٌ: brennende vind;
• صَرْصَرٌ: voldsom og svært kald vind;
• رِيحٌ: vind;
• عَاصِفٌ: kraftig vind.

Eksempler fra Koranen:

فَأَرْسَلْنَا عَلَيْهِمْ رِيحًا صَرْصَرًا فِي أَيَّامٍ نَّحِسَاتٍ
Vi sendte over dem en voldsom og iskald vind på ulykkesdager. (41:16)

أَعْمَالُهُمْ كَرَمَادٍ اشْتَدَّتْ بِهِ الرِّيحُ فِي يَوْمٍ عَاصِفٍ
Gjerningene deres er som aske som vinden farer voldsomt med på en stormfull dag. (14:18)

9. Andre substantiver som regnes som hunkjønn

Enkelte substantiver må læres som hunkjønn, selv om de ikke nødvendigvis har et synlig kjennetegn på hunkjønn.

Eksempler:

• أَرْضٌ: jord;
• شَمْسٌ: sol;
• نَفْسٌ: sjel, person, en selv;
• خَمْرٌ: vin;
• بِئْرٌ: brønn;
• دَارٌ: hus, bolig;
• نَارٌ: ild.

Eksempler fra Koranen:

وَالشَّمْسِ وَضُحَاهَا
Ved solen og dens lys! (91:1)

نَارٌ حَامِيَةٌ
Det er en brennende ild. (101:11)

إِذَا زُلْزِلَتِ الْأَرْضُ زِلْزَالَهَا
Når jorden skjelver med sitt veldige skjelv. (99:1)

وَلَا أُقْسِمُ بِالنَّفْسِ اللَّوَّامَةِ
Nei! Jeg sverger ved den selvbebreidende sjelen. (75:2)

Personlige pronomen i hankjønn og hunkjønn

Selv om denne leksjonen først og fremst handler om substantivet på arabisk, påvirker substantivets kjønn også valget av personlige pronomen. Noen pronomen endres alt etter om man henvender seg til en mann eller en kvinne, eller omtaler en mann eller en kvinne.

Eksempler på setninger med substantiver i hankjønn og hunkjønn

Her er noen enkle setninger som viser forskjellen mellom hankjønn og hunkjønn i arabiske substantiver:

• أَنَا طَبِيبٌ: jeg er lege, hankjønn;
• أَنَا طَالِبَةٌ: jeg er kvinnelig student;
• أَنْتَ مُدَرِّسٌ: du er lærer, hankjønn;
• أَنْتِ طَبِيبَةٌ: du er kvinnelig lege;
• هُوَ مُهَنْدِسٌ: han er ingeniør;
• هِيَ مُمَرِّضَةٌ: hun er sykepleier.

Vi ser at hunkjønn ofte markeres med ta marbuta ة, men dette er ikke alltid tilfelle. Derfor må substantivene læres sammen med sitt kjønn.

Substantivets kjønn og adjektivets samsvar

Substantivets kjønn påvirker adjektivets samsvar. Når et adjektiv beskriver et substantiv i hankjønn, står det vanligvis i hankjønnsform. Når det beskriver et substantiv i hunkjønn, står det vanligvis i hunkjønnsform.

• طَالِبٌ جَدِيدٌ: en ny mannlig student;
• طَالِبَةٌ جَدِيدَةٌ: en ny kvinnelig student;
• مُدَرِّسٌ مَاهِرٌ: en dyktig mannlig lærer;
• مُدَرِّسَةٌ مَاهِرَةٌ: en dyktig kvinnelig lærer.

Denne regelen viser hvorfor det er viktig å kjenne substantivets kjønn på arabisk.

Hvordan huske kjønn på arabiske substantiver?

For å huske hankjønn og hunkjønn på arabisk er det best å lære substantivene i et fullstendig eksempel, ikke isolert.

Du kan følge denne metoden:

1. Lær substantivet sammen med artikkelen eller et adjektiv.
2. Se etter om ordet har et synlig kjennetegn på hunkjønn.
3. Kontroller om ordet er hunkjønn på grunn av betydningen eller etter konvensjon.
4. Lær de vanligste unntakene.
5. Les regelmessig setninger med vokaltegn.
6. Skriv eksempler med et adjektiv i hankjønn eller hunkjønn.

Denne metoden hjelper deg å utvikle arabisk ordforråd, grammatikk, uttale og moderne standardarabisk.

Vanlige feil med hankjønn og hunkjønn på arabisk

• å tro at alle ord uten ة er hankjønn;
• å tro at alle ord som ender på ة er hunkjønn;
• å glemme substantiver som er hunkjønn på grunn av betydningen, som أُمٌّ eller بِنْتٌ;
• å glemme substantiver som er hunkjønn etter konvensjon, som enkelte navn på land eller byer;
• å forveksle flertallsformer som ender på اء med substantiver i hunkjønn entall;
• å ikke la adjektivet samsvare med substantivets kjønn;
• å bruke feil pronomen med et substantiv i hankjønn eller hunkjønn;
• å tro at grammatisk kjønn på arabisk alltid følger norsk.

Hvorfor er denne regelen viktig når man lærer arabisk?

Å forstå hankjønn og hunkjønn i arabiske substantiver gjør det lettere å mestre flere grunnleggende sider av språket.

Denne regelen hjelper deg å:

• gjenkjenne arabiske substantiver;
• lære ordforråd mer presist;
• la adjektivene samsvare;
• velge riktig pronomen;
• forstå nominalsetninger;
• lese arabiske tekster mer oppmerksomt;
• utvikle seg i litterær arabisk;
• analysere enkelte tekster på koranarabisk bedre.

Lær arabiske substantiver med en lærer

Å forstå hankjønn og hunkjønn er nødvendig for å lære arabisk på nett, bruke pronomen riktig og få ordene i en setning til å samsvare.

For å utvikle deg systematisk kan du følge våre arabiskkurs på nett, utforske programmet vårt i litterær arabisk, repetere grunnlaget i det arabiske alfabetet eller laste ned våre gratis bøker for å lære arabisk.

Hvis målet ditt er å lese religiøse tekster bedre, kan du også styrke grunnlaget ditt med våre kurs i koranarabisk.

Vanlige spørsmål — Substantivet på arabisk: hankjønn og hunkjønn

Handler denne leksjonen om substantivet eller verbet på arabisk?

Denne leksjonen handler om substantivet på arabisk, som kalles الاِسْمُ. Den forklarer hankjønn og hunkjønn i arabiske substantiver. Den handler ikke om verbbøyning.

Hvordan kjenner man igjen et substantiv i hunkjønn på arabisk?

Et substantiv i hunkjønn kan kjennes igjen på betydningen, en endelse som ة, ى eller اء, eller etter grammatisk konvensjon.

Viser ta marbuta alltid hunkjønn?

Ta marbuta ة er et svært vanlig kjennetegn på hunkjønn, men det er ikke alltid tilstrekkelig. Enkelte ord som ender på ة, som خَلِيفَةٌ, kan brukes som hankjønn avhengig av betydningen.

Hva er de tre vanlige kjennetegnene på hunkjønn?

De tre vanlige kjennetegnene er ta marbuta ة, alif maqṣūra ى og alif mamdūda اء.

Hvorfor må man kjenne substantivets kjønn på arabisk?

Fordi substantivets kjønn påvirker pronomen, adjektiver, demonstrativer og enkelte samsvarsregler i den arabiske setningen.

Følger arabiske substantiver alltid norsk grammatisk kjønn?

Nei. Grammatisk kjønn på arabisk samsvarer ikke alltid med norsk. Derfor må substantivene læres sammen med sitt kjønn.

Konklusjon

I denne leksjonen har vi studert substantivet på arabisk gjennom skillet mellom hankjønn og hunkjønn. Hankjønn kalles الْمُذَكَّرُ og hunkjønn الْمُؤَنَّثُ.

Vi har sett at hunkjønn kan kjennes igjen på betydningen, enkelte kjennetegn som ة, ى og اء, eller etter grammatisk konvensjon. Vi har også sett at enkelte unntak må læres gjennom faktisk bruk.

Denne regelen gjelder arabiske substantiver og deres grammatiske kjønn. Den handler ikke om det arabiske verbet. Den bidrar likevel til bedre forståelse av pronomen, adjektiver og samsvar i arabiske setninger.

Med en trinnvis metode, jevnlige eksempler og rettledning fra en lærer blir hankjønn og hunkjønn i arabiske substantiver lettere å kjenne igjen og bruke riktig.