De fem substantivene på arabisk: bøyning og eksempler

I denne leksjonen i arabisk grammatikk skal vi studere en særskilt kategori substantiv som kalles الأَسْمَاءُ الخَمْسَةُ, det vil si de fem substantivene på arabisk.

Disse substantivene er viktige for å forstå arabisk kasus, lese setninger på litterær arabisk korrekt og analysere enkelte koranvers bedre. I motsetning til mange arabiske substantiv der kasus markeres med sluttvokaler, kan de fem substantivene bøyes med bestemte bokstaver etter sin grammatiske funksjon.

Denne regelen er nyttig for elever som ønsker å lære arabisk på nett, forbedre sin litterære arabisk, gjøre fremskritt i moderne standardarabisk eller styrke forståelsen av koranarabisk.

Hva er de fem substantivene på arabisk?

De fem substantivene utgjør en særskilt grammatisk kategori på arabisk. De kalles الأَسْمَاءُ الخَمْسَةُ.

De fem substantivene er:

• أَبٌ: far;
• أَخٌ: bror;
• حَمٌ: svigerfar;
• فَمٌ: munn;
• ذُو: innehaver av, utstyrt med.

Disse ordene forekommer ofte i tekster på litterær arabisk, koranarabisk og i mange uttrykk i det arabiske språket.

Hvorfor er de fem substantivene spesielle?

De fleste arabiske substantiv bøyes med sluttvokaler: ḍamma i nominativ, fatḥa i akkusativ og kasra i genitiv.

Når de fem substantivene oppfyller bestemte grammatiske vilkår, bøyes de med bokstaver:

• i nominativ المرفوع er markøren و;
• i akkusativ المنصوب er markøren ا;
• i genitiv المجرور er markøren ي.

Eksempler:

• أَبُوكَ: din far, i nominativ;
• رَأَيْتُ أَبَاكَ: jeg så din far, i akkusativ;
• مَرَرْتُ بِأَبِيكَ: jeg gikk forbi din far, i genitiv.

Generell tabell over de fem substantivene

Substantivene أَبٌ og أَخٌ

De to substantivene som er lettest å kjenne igjen, er أَبٌ, som betyr «far», og أَخٌ, som betyr «bror».

Når et pronomen eller et tillegg knyttes til disse ordene, kan formen endres etter grammatisk kasus.

Eksempler:

• كِتَابُكَ: boken din;
• أَبُوكَ: faren din;
• أَخُوكَ: broren din.

I أَبُوكَ og أَخُوكَ ser vi bokstaven و, som markerer nominativ.

Nominativ av de fem substantivene

I nominativ får de fem substantivene bokstaven و. Nominativ brukes blant annet for subjektet, predikativet og enkelte ledd i grammatisk nominativstilling.

Akkusativ av de fem substantivene

I akkusativ får de fem substantivene bokstaven ا. Akkusativ forekommer blant annet ved direkte objekt eller etter enkelte partikler som setter substantivet i akkusativ.

Genitiv av de fem substantivene

I genitiv får de fem substantivene bokstaven ي. Genitiv forekommer blant annet etter en preposisjon eller i bestemte konstruksjoner med annesjon.

Substantivet أَبٌ: far

Substantivet أَبٌ betyr «far». I regelen om de fem substantivene får det følgende former:

• أَبُو i nominativ;
• أَبَا i akkusativ;
• أَبِي i genitiv.

Eksempler fra Koranen:

وَأَبُونَا شَيْخٌ كَبِيرٌ

Og faren vår er en svært gammel mann. (28:23)

وَجَاءُوا أَبَاهُمْ عِشَاءً يَبْكُونَ

Og de kom til faren sin om kvelden mens de gråt. (12:16)

تَبَّتْ يَدَا أَبِي لَهَبٍ وَتَبَّ

Måtte Abu Lahabs to hender gå til grunne, og måtte han selv gå til grunne. (111:1)

Substantivet أَخٌ: bror

Substantivet أَخٌ betyr «bror». I regelen om de fem substantivene får det følgende former:

• أَخُو i nominativ;
• أَخَا i akkusativ;
• أَخِي i genitiv.

Eksempler fra Koranen:

وَاذْكُرْ أَخَا عَادٍ

Og nevn ‘Âds bror. (46:21)

لِيُرِيَهُ كَيْفَ يُوَارِي سَوْءَةَ أَخِيهِ

For å vise ham hvordan han skulle skjule kroppen til broren sin. (5:31)

إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ نُوحٌ أَلَا تَتَّقُونَ

Da broren deres Noa sa til dem: «Vil dere ikke frykte Allah?» (26:106)

Substantivet حَمٌ: svigerfar

Substantivet حَمٌ betyr «svigerfar» eller «slektning gjennom ekteskap», avhengig av sammenhengen. Det tilhører også de fem substantivene.

• حَمُو i nominativ;
• حَمَا i akkusativ;
• حَمِي i genitiv.

Denne formen er mindre vanlig enn أَبٌ og أَخٌ, men den er fortsatt viktig i klassisk studium av arabisk grammatikk.

Substantivet فَمٌ: munn

Substantivet فَمٌ betyr «munn». I regelen om de fem substantivene mister den særlige formen ofte bokstaven م i de bøyde formene:

• فُو i nominativ;
• فَا i akkusativ;
• فِي i genitiv.

Eksempel fra Koranen:

كَفَّيْهِ إِلَى الْمَاءِ لِيَبْلُغَ فَاهُ وَمَا هُوَ بِبَالِغِهِ

Som den som strekker begge hendene mot vannet for at det skal nå munnen hans, selv om det aldri vil nå den. (13:14)

Substantivet ذُو: innehaver av / utstyrt med

Det arabiske ordet ذُو uttrykker eierskap, egenskap eller attributt. Etter sammenhengen kan det oversettes med «innehaver av», «utstyrt med», «som har» eller «kjennetegnet ved».

Det forekommer svært ofte i Koranen, særlig i uttrykk som beskriver en egenskap, en situasjon eller tilhørighet.

Former av ذُو etter tall og kasus

Hunkjønnsformer med ذَات

Oppsummert betyr ذُو vanligvis «innehaver av» eller «utstyrt med». Den nøyaktige betydningen avhenger imidlertid alltid av sammenhengen.

Eksempler fra Koranen med ذُو og ذَات

وَنُقَلِّبُهُمْ ذَاتَ الْيَمِينِ وَذَاتَ الشِّمَالِ

Og Vi vendte dem mot høyre side og mot venstre side. (18:18)

وَإِن كَانَ ذُو عُسْرَةٍ فَنَظِرَةٌ إِلَىٰ مَيْسَرَةٍ

Og hvis skyldneren er i vanskeligheter, gi ham utsettelse til han får bedre råd. (2:280)

وَاللَّـهُ ذُو الْفَضْلِ الْعَظِيمِ

Og Allah er innehaveren av den store nåden. (2:105)

ذَوَاتَا أَفْنَانٍ

Med mange grener. (55:48)

وَبِالْوَالِدَيْنِ إِحْسَانًا وَذِي الْقُرْبَىٰ

Og vis godhet mot foreldrene og de nærstående. (2:83)

وَإِن كُنَّ أُولَاتِ حَمْلٍ

Og hvis de er gravide. (65:6)

تَبَارَكَ اسْمُ رَبِّكَ ذِي الْجَلَالِ وَالْإِكْرَامِ

Velsignet er navnet til din Herre, innehaveren av majestet og ære. (55:78)

Generelle vilkår for bøyningen av de fem substantivene

For at de fem substantivene skal bøyes med و, ا og ي, må de vanligvis oppfylle bestemte vilkår.

• De må stå i annesjon, det vil si være knyttet til et annet substantiv eller et pronomen.
• De må ikke stå i diminutiv.
• De må stå i entall.
• De må i enkelte tilfeller der formen endres, ikke være knyttet til førstepersonspronomenet ي.
• For فَمٌ opptrer den særlige formen vanligvis når م fjernes.

Disse vilkårene kan studeres gradvis. For en nybegynner er det viktigste først å kjenne igjen de vanligste formene: أَبُو, أَبَا, أَبِي, أَخُو, أَخَا, أَخِي, ذُو, ذَا og ذِي.

Hvordan huske de fem substantivene?

For å huske regelen bør du først lære logikken i bokstavene:

• و for nominativ;
• ا for akkusativ;
• ي for genitiv.

Øv deretter på de vanligste formene:

Denne regelen forekommer regelmessig i tekster på moderne standardarabisk, i bøker om arabisk grammatikk og i kurs i koranarabisk.

Vanlige feil å unngå

• Å glemme at de fem substantivene kan bøyes med bokstaver og ikke bare med vokaler.
• Å bruke أَبُو i alle grammatiske kasus.
• Å blande أَخُو, أَخَا og أَخِي.
• Å glemme akkusativformen med ا.
• Å ikke kjenne igjen ذُو, ذَا og ذِي i koranvers.
• Å forveksle ذُو med hunkjønnsformene ذَات og أُولَات.

Lær arabisk grammatikk med en lærer

Å forstå de fem substantivene på arabisk er et viktig trinn for å gjøre fremskritt i arabisk lesing, grammatisk forståelse og skriftlig uttrykk. Regelen gjør det lettere å forstå arabisk kasus, annesjoner og mange koranpassasjer.

For å lære arabisk effektivt er det viktig å gå frem metodisk. Et nettkurs i arabisk gjør det mulig å arbeide med grammatikk, lesing, uttale og ordforråd sammen med en lærer som retter feilene dine.

Hos Al-Dirassa kan du følge privatundervisning i arabisk, gjøre fremskritt i litterær arabisk, styrke din koranarabisk eller bruke våre gratis bøker for å lære arabisk.

Vanlige spørsmål — De fem substantivene på arabisk

Hvordan sier man «de fem substantivene» på arabisk?

Man sier الأَسْمَاءُ الخَمْسَةُ.

Hva er de fem substantivene på arabisk?

De fem substantivene er vanligvis أَبٌ, أَخٌ, حَمٌ, فَمٌ og ذُو.

Hva er nominativmarkøren for de fem substantivene?

I nominativ får de fem substantivene vanligvis bokstaven و, som i أَبُو eller أَخُو.

Hva er akkusativmarkøren for de fem substantivene?

I akkusativ får de fem substantivene vanligvis bokstaven ا, som i أَبَا eller أَخَا.

Hva er genitivmarkøren for de fem substantivene?

I genitiv får de fem substantivene vanligvis bokstaven ي, som i أَبِي eller أَخِي.

Hva betyr ذُو?

ذُو betyr «innehaver av», «utstyrt med» eller «som har», avhengig av sammenhengen. For eksempel betyr ذُو الْفَضْلِ «innehaver av nåden».

Konklusjon

De fem substantivene på arabisk, الأَسْمَاءُ الخَمْسَةُ, er et viktig begrep for å forstå arabisk kasus. Hovedformene som bør huskes, er أَبُو، أَبَا، أَبِي, أَخُو، أَخَا، أَخِي, حَمُو، حَمَا، حَمِي, فُو، فَا، فِي og ذُو، ذَا، ذِي.

Regelen forekommer i klassiske tekster, i litterær arabisk og i Koranen. Med en gradvis metode, regelmessige eksempler og retting fra en lærer kan eleven lettere kjenne igjen formene og gjøre varige fremskritt i arabisk grammatikk.