Koranens Qira’at: sju, ti lesemåter og Ahruf

Koranens Qira’at hører til de mest presise vitenskapene innen koranresitasjon. De viser rikdommen i overføringen av Koranen og grundigheten som har bevart resitasjonen gjennom generasjonene.

Mange elever hører om de sju lesemåtene, de ti lesemåtene, Hafs, Warsh eller de sju Ahruf. Disse begrepene blandes noen ganger, selv om de ikke betegner nøyaktig det samme.

I denne artikkelen skal vi forklare hva Qira’at er, hvorfor man snakker om sju og ti lesemåter, hva forskjellen fra Ahruf er, og hvordan denne vitenskapen bør studeres metodisk.

Hva er en Qira’ah?

Ordet Qira’ah betyr lesning eller resitasjon. I koranvitenskapene betegner en Qira’ah en lesemåte av Koranen som er overført av en anerkjent imam, etter presise regler og gjennom en autentisk overføringskjede.

En Qira’ah er ikke en oversettelse av Koranen. Den er heller ikke en motsigende versjon. Det er en overført måte å resitere koranteksten på, med bestemte særtrekk i uttale, vokalisering, forlengelse eller lesning av enkelte ord.

Er Qira’at og de sju Ahruf det samme?

Det er vanlig å forveksle de sju Ahruf som nevnes i hadithene, med de sju lesemåtene som er kjent fra koranvitenskapenes historie.

De sju Ahruf viser til en realitet knyttet til åpenbaringen og lettelsen som ble gitt fellesskapet i resitasjonen av Koranen. De sju lesemåtene viser derimot til en klassifisering som senere ble etablert av de lærde, særlig i arbeidet med overføring og autentisering av lesemåtene.

At begge begrepene bruker tallet sju, betyr ikke at de er identiske. Dette skillet er avgjørende for å unngå en vanlig forvirring.

Hvorfor snakker man om sju lesemåter?

De sju mest kjente lesemåtene tilsvarer en berømt klassifisering i Qira’at-vitenskapens historie. De tilskrives sju store imamer innen resitasjon:

• Nafi‘ fra Medina;
• Ibn Kathir fra Mekka;
• Abu ‘Amr fra Basra;
• Ibn ‘Amir fra Sham;
• ‘Asim fra Kufa;
• Hamzah fra Kufa;
• Al-Kisa’i fra Kufa.

Hver imam hadde elever som videreførte lesemåten. For eksempel blir Nafi‘s lesemåte særlig overført av Warsh og Qalun. ‘Asims lesemåte blir overført av Hafs og Shu‘bah.

Hvorfor snakker man også om ti lesemåter?

De lærde anerkjente senere tre ytterligere lesemåter, slik at antallet kanoniske lesemåter ble ti. Disse tre er lesemåtene til Abu Ja‘far, Ya‘qub og Khalaf.

I dag snakker man derfor om de ti anerkjente lesemåtene. De studeres på avanserte nivåer og krever stor beherskelse av resitasjon, Tajwid, arabisk språk og muntlig overføring.

Hafs, Warsh og Qalun: hvilken rolle har de?

Hafs, Warsh og Qalun er ikke hovedimamer for Qira’ah i denne sammenhengen, men videreformidlere. Hafs overfører ‘Asims lesemåte. Warsh og Qalun overfører Nafi‘s lesemåte.

Hafs’ resitasjon etter ‘Asim er i dag svært utbredt i den muslimske verden. Warsh’ resitasjon etter Nafi‘ er særlig kjent i Maghreb og i enkelte deler av Afrika.

Disse overføringene er ikke lokalt oppfunne resitasjoner. De tilhører en strukturert vitenskap som er overført fra lærer til elev.

Endrer Qira’at betydningen av Koranen?

Qira’at bør ikke forstås som konkurrerende tekster. De er anerkjente lesemåter som er overført etter strenge regler. Enkelte forskjeller kan gi språklige nyanser, men de motsier ikke Koranens budskap.

Emnet må derfor behandles med respekt og forsiktighet. Qira’at læres ikke av overfladisk nysgjerrighet, men i en seriøs ramme med en kvalifisert lærer.

Hva er forbindelsen mellom Qira’at og Tajwid?

Tajwid er uunnværlig for all resitasjon, uansett hvilken Qira’ah som studeres. Før eleven går videre til avanserte lesemåter, må han eller hun beherske grunnlaget: arabiske bokstaver, vokaler, artikulasjonssteder, forlengelser, reglene for nun sakinah og tanwin samt stopp og gjenopptakelse.

En elev som ennå ikke behersker sin hovedresitasjon, risikerer å blande reglene dersom flere lesemåter studeres for tidlig.

Hvordan lærer man Qira’at?

Studiet av Qira’at krever muntlig overføring. Det er ikke nok å lese en tabell over forskjeller. Eleven må resitere foran en lærer, bli korrigert, repetere regelmessig og gå gradvis frem.

Et sammenhengende læringsløp består i først å beherske én resitasjon, ofte Hafs etter ‘Asim, og deretter fordype seg i Riwayat eller andre Qira’at etter nivå.

Al-Dirassa tilbyr nettkurs i Koranen for å styrke resitasjonen og Tajwid og forberede elever som ønsker å gå videre til et avansert løp.

Elever som allerede har et godt nivå, kan også velge et løp mot Ijaza i Koranen.

Konklusjon

Koranens Qira’at vitner om rikdommen og presisjonen i den koraniske overføringen. Man må skille mellom de sju Ahruf, de sju lesemåtene, de ti anerkjente lesemåtene og Riwayat som er overført av fortellerne.

For de fleste elever bør det første målet være klart: å lære å resitere én lesemåte korrekt med Tajwid før man går videre til avanserte varianter. Denne progresjonen viser respekt for koranvitenskapen og bygger en solid resitasjon.