Verb på arabisk: fortid, nåtid, fremtid, imperativ og bøying

Verb på arabisk er et grunnleggende utgangspunkt for å forstå arabisk grammatikk, lese setninger riktig og lage egne uttrykk. På arabisk kalles verbet الفِعْلُ. Det uttrykker vanligvis en handling knyttet til tid, person, kjønn og noen ganger tall.

For å lære arabisk på en god måte må man kunne kjenne igjen et verb, skille det fra et substantiv, forstå hovedformene og oppdage bøyningsmerkene. Et arabisk verb kan uttrykke en handling i fortid, nåtid eller fremtid, eller en handling som kreves i form av en befaling.

I denne grundige leksjonen skal vi studere kjennetegnene ved arabiske verb, fortid eller perfektiv, nåtid eller imperfektiv, fremtid med سـ og سَوْفَ, imperativ, verb som inneholder hamza, samt bøyningen av perfektiv med flere viktige pronomen.

Leksjonen passer for nybegynnere i arabisk og for dem som ønsker å utvikle seg i arabisk verbbøyning, lesing, litterær arabisk, moderne standardarabisk eller koranarabisk.

Hva er et verb på arabisk?

Et arabisk verb, kalt الفِعْلُ, er et ord som uttrykker en handling eller en hendelse knyttet til et tidspunkt.

Eksempler:

• كَتَبَ: han skrev;
• يَكْتُبُ: han skriver;
• سَيَكْتُبُ: han skal skrive;
• اُكْتُبْ: skriv.

Disse formene viser at det samme verbet kan endre seg etter tid og situasjon.

Hvordan skiller man verb fra substantiv på arabisk?

For å forstå en arabisk setning godt må man kunne skille verb fra substantiv. Substantivet kan ta enkelte grammatiske kjennetegn som verbet ikke kan ta.

Et arabisk verb tar vanligvis ikke:

• tanwīn: ـٌ، ـٍ، ـً;
• den bestemte artikkelen ال;
• genitiv etter en preposisjon;
• endelsen ة, som forekommer i mange feminine substantiv.

Et substantiv som كِتَابٌ kan for eksempel få tanwīn. Et verb som كَتَبَ får derimot ikke tanwīn. Man kan si الكِتَابُ, «boken», men man setter ikke ال foran et verb som كَتَبَ.

De tre hovedformene av arabiske verb

I arabisk grammatikk skiller man vanligvis mellom tre hovedformer av verbet:

• fortid eller perfektiv: الفِعْلُ المَاضِي;
• nåtid eller imperfektiv: الفِعْلُ المُضَارِعُ;
• imperativ: فِعْلُ الأَمْرِ.

Disse tre formene brukes til å uttrykke en avsluttet handling, en pågående eller vanlig handling, eller en befaling rettet til noen.

Fortid på arabisk: الفِعْلُ المَاضِي

Verbet i fortid, også kalt perfektiv, uttrykker vanligvis en avsluttet handling. På norsk gjengis det ofte med preteritum eller perfektum, avhengig av sammenhengen.

اِلْتَحَقَ أَخِي بِالْجَامِعَةِ
Broren min begynte på universitetet.

Flere eksempler:

• كَتَبَ: han skrev;
• دَرَسَ: han studerte;
• جَلَسَ: han satte seg;
• ذَهَبَ: han gikk;
• خَرَجَ: han gikk ut.

Grunnformen av et arabisk verb oppgis ofte i tredje person hankjønn entall. Derfor presenterer ordbøker og grammatikkbøker ofte verb i former som فَعَلَ, كَتَبَ, ذَهَبَ eller خَرَجَ.

Nåtid eller imperfektiv på arabisk: الفِعْلُ المُضَارِعُ

Verbet i nåtid på arabisk, også kalt imperfektiv, uttrykker en handling som pågår, en vane, en generell handling eller noen ganger en fremtidig handling, avhengig av sammenhengen.

تَعْمَلُ أُمِّي مُوَظَّفَةً فِي الشَّرِكَةِ
Moren min arbeider som ansatt i et firma.

I dette eksemplet uttrykker verbet تَعْمَلُ en handling i nåtid eller en fast aktivitet.

Bokstavene som innleder verb i nåtid

Et verb i nåtid begynner vanligvis med én av de fire følgende bokstavene:

• أَ: for «jeg»;
• نَ: for «vi»;
• يَ: ofte for «han» eller «de»;
• تَ: for «du», «dere» eller «hun», avhengig av sammenhengen.

Disse bokstavene kalles حُرُوفُ المُضَارَعَةِ. De oppsummeres noen ganger med huskeordet أَنَيْتُ.

Regelmessig bøyning i imperfektiv

Imperfektiv bøyes med prefikser og noen ganger suffikser. Grunnmønsteret presenteres ofte med verbet فَعَلَ, som blir يَفْعَلُ i imperfektiv.

Koranske eksempler på verb i imperfektiv

وَيَفْعَلُ اللّٰهُ مَا يَشَاءُ
Og Allah gjør det Han vil. 14:27

الَّذِينَ يُوفُونَ بِعَهْدِ اللّٰهِ وَلَا يَنقُضُونَ الْمِيثَاقَ
De som oppfyller pakten med Allah og ikke bryter avtalen. 13:20

Fremtid på arabisk: المُسْتَقْبَل

Fremtid på arabisk brukes for å uttrykke en handling som skal finne sted senere. Den kan markeres av sammenhengen, et tidsadverb eller markører som سـ og سَوْفَ.

Å danne fremtid med سـ

Fremtid kan dannes ved å legge prefikset سـ foran verbet i nåtid.

يَذْهَبُ مُحَمَّدٌ إِلَى العَمَلِ
Muhammad går på jobb.

سَيَذْهَبُ مُحَمَّدٌ إِلَى العَمَلِ
Muhammad skal gå på jobb.

Å danne fremtid med سَوْفَ

Ordet سَوْفَ viser også til en fremtidig handling. Det plasseres foran verbet i nåtid.

سَوْفَ أَحُجُّ فِي العَامِ القَادِمِ
Jeg skal utføre pilegrimsreisen neste år.

سَيَقُولُ السُّفَهَاءُ مِنَ النَّاسِ
De uforstandige blant menneskene vil si. 2:142

كَلَّا سَوْفَ تَعْلَمُونَ
Nei! Snart skal dere få vite. 102:3

Imperativ på arabisk: فِعْلُ الأَمْرِ

Imperativ på arabisk brukes til å gi en ordre, en instruksjon eller en direkte anmodning. Den er vanligvis rettet til andre person.

Direkte og indirekte befaling

Imperativ kan være av to typer:

• direkte befaling: rettet til andre person;
• indirekte befaling: rettet til tredje eller første person.

Eksempler på direkte befaling:

• اِضْرِبْ: slå;
• اُنْظُرْ: se;
• اِشْرَبْ: drikk.

Eksempler på indirekte befaling:

• لِيَضْرِبْ: la ham slå;
• لِأَنْصُرْ: la meg hjelpe;
• لِأَشْرَبْ: la meg drikke.

Hvordan dannes den direkte imperativen?

Direkte befaling dannes vanligvis fra andre person av verbet i imperfektiv. Den forenklede metoden er:

1. ta utgangspunkt i andre person i imperfektiv;
2. fjern prefikset تَ;
3. legg til hamzat al-waṣl dersom det er nødvendig;
4. endre endelsen etter entall, dualis eller flertall.

Eksempler på imperativ i Koranen

وَأَنِ اعْبُدُونِي ۚ هَـٰذَا صِرَاطٌ مُّسْتَقِيمٌ
Og tilbe Meg. Dette er en rett vei. 36:61

ارْكُضْ بِرِجْلِكَ ۖ هَـٰذَا مُغْتَسَلٌ بَارِدٌ وَشَرَابٌ
Stamp med foten din: her er kaldt vann til å vaske deg med og til å drikke. 38:42

Sammenligningstabell: fortid, nåtid, fremtid og imperativ

Bøyning av verbet كَتَبَ

Verbet كَتَبَ betyr «han skrev». Det brukes ofte som modell i innlæringen av arabisk verbbøyning fordi bokstavene er enkle og regelmessige.

Bøyning av كَتَبَ i fortid

Bøyning av perfektiv med ذَهَبَ

Verbet ذَهَبَ betyr «han gikk» eller «han dro». Det gjør det mulig å forstå endelsene i perfektiv tydelig.

Den fraværende personen: هُوَ، هِيَ، هُمْ، هُنَّ

Den fraværende personen er personen man snakker om. På norsk tilsvarer dette «han», «hun» eller «de».

• هُوَ ذَهَبَ: han gikk;
• هِيَ ذَهَبَتْ: hun gikk;
• هُمْ ذَهَبُوا: de gikk, hankjønn;
• هُنَّ ذَهَبْنَ: de gikk, hunkjønn.

Endelsene ـَتْ, ـُوا og ـْنَ viser subjektets kjønn og tall.

Hankjønnsadressaten: أَنْتَ og أَنْتُمْ

Adressaten er personen man snakker til. Med أَنْتَ henvender man seg til en mann eller gutt. Med أَنْتُمْ henvender man seg til flere menn eller en blandet gruppe.

• أَنْتَ ذَهَبْتَ: du gikk, hankjønn;
• أَنْتُمْ ذَهَبْتُمْ: dere gikk, hankjønn.

Endelsen ـتَ viser hankjønn entall, mens ـتُمْ viser hankjønn flertall eller en blandet gruppe.

Hunkjønnsadressaten: أَنْتِ og أَنْتُنَّ

Pronomenene أَنْتِ og أَنْتُنَّ brukes når man henvender seg til én eller flere kvinner.

• أَنْتِ ذَهَبْتِ: du gikk, hunkjønn;
• أَنْتُنَّ ذَهَبْتُنَّ: dere gikk, hunkjønn.

Endelsen ـتِ viser at man snakker til én kvinne. Endelsen ـتُنَّ viser at man snakker til flere kvinner.

Sammenligning av former som ligner

Andre nyttige verb å bøye i perfektiv

Bøyning av كَتَبَ i imperativ

Verb med hamza

Noen arabiske verb inneholder en hamza أ i roten. Hamza kan stå først, i midten eller til slutt i verbet. Det er viktig å kjenne igjen disse verbene, fordi stavemåten og uttalen av og til krever ekstra oppmerksomhet.

Verbet أَكَلَ i nåtid

Verbet سَأَلَ i nåtid

وَيَسْأَلُونَكَ عَنِ الرُّوحِ
Og de spør deg om ånden. 17:85

Imperativ av verbet أَكَلَ

فَكُلِي وَاشْرَبِي وَقَرِّي عَيْنًا
Spis, drikk og gled deg. 19:26

Røttene til arabiske verb

Mange arabiske verb bygges fra en rot. Roten kan bestå av tre, fire, fem eller seks bokstaver. Antall bokstaver påvirker noen ganger formen i nåtid eller imperativ.

Hvordan kjenner man raskt igjen tiden til et arabisk verb?

Vanlige feil blant nybegynnere

• Å blande fortid og nåtid på grunn av en for bokstavelig oversettelse.
• Å ikke kjenne igjen nåtidsprefiksene أ، ن، ي، ت.
• Å glemme fortidsendelser som ـتُ, ـتَ, ـتِ og ـنَا.
• Å blande أَنْتَ og أَنْتِ.
• Å bruke ذَهَبْتَ til en kvinne i stedet for ذَهَبْتِ.
• Å bruke ذَهَبُوا om en kvinnegruppe i stedet for ذَهَبْنَ.
• Å blande imperativ og nåtid.
• Å legge سـ til feil verbform.
• Å studere tabeller uten å øve med hele setninger.

Å lære arabiske verb på en strukturert måte

Arabisk verbbøyning kan virke vanskelig i begynnelsen fordi verbet endrer seg etter person, kjønn, tall og tid. Med en tydelig metode blir læringen likevel langt enklere.

For å gjøre gode fremskritt anbefales det å studere gradvis:

• det arabiske alfabetet;
• arabisk lesing og uttale;
• arabiske personlige pronomen;
• verbet i fortid;
• verbet i nåtid;
• dannelsen av fremtid;
• imperativ;
• grunnleggende arabisk ordforråd;
• de første reglene i arabisk grammatikk.

Hvis du ønsker å lære arabisk på nett med en strukturert metode, lar nettkurs i arabisk deg utvikle deg sammen med en arabisklærer som retter feilene dine og følger deg trinn for trinn.

For å styrke arabisk grammatikk, lesing, uttale og ordforråd kan du også følge et løp i litterær arabisk eller moderne standardarabisk. Elever som ønsker å forstå korantekster bedre, kan studere koranarabisk.

Nybegynnere kan dessuten bruke vårt gratis nettkurs i arabisk og våre gratis bøker for å lære arabisk.

For familier tilbyr Al-Dirassa også arabiskkurs for barn, tilpasset den enkelte elevens alder, tempo og nivå.

Ofte stilte spørsmål — Arabiske verb og bøyning

Hva er de viktigste tidene til verbet på arabisk?

Hovedbegrepene er fortid الماضي, nåtid المضارع, fremtid المستقبل og imperativ فعل الأمر.

Hvordan kjenner man igjen et verb i fortid på arabisk?

Et verb i fortid uttrykker en avsluttet handling. Grunnformen er ofte som كَتَبَ, ذَهَبَ eller خَرَجَ.

Hvordan kjenner man igjen et verb i nåtid på arabisk?

Et verb i nåtid begynner ofte med én av bokstavene أ، ن، ي، ت, som i أَكْتُبُ, نَكْتُبُ, يَكْتُبُ og تَكْتُبُ.

Hvordan dannes fremtid på arabisk?

Fremtid dannes ofte med سـ eller سَوْفَ foran verbet i nåtid, som سَيَذْهَبُ eller سَوْفَ أَكْتُبُ.

Hva er forskjellen mellom ذَهَبْتَ og ذَهَبْتِ?

ذَهَبْتَ brukes til en mann eller gutt. ذَهَبْتِ brukes til en kvinne eller jente.

Hva er forskjellen mellom ذَهَبُوا og ذَهَبْنَ?

ذَهَبُوا betyr «de gikk» om en mannlig eller blandet gruppe. ذَهَبْنَ betyr «de gikk» om en kvinnegruppe.

Hva er et verb med hamza?

Et verb med hamza er et verb som inneholder hamza i roten, som أَكَلَ, سَأَلَ eller قَرَأَ.

Konklusjon

Verb står sentralt i arabisk grammatikk. De brukes til å uttrykke en handling i fortid, nåtid eller fremtid, eller en handling som kreves som en befaling. For å mestre dem må man forstå forskjellen mellom fortid, imperfektiv, fremtid og imperativ.

Det er også viktig å lære prefiksene i nåtid, endelsene i fortid, dannelsen av fremtid med سـ og سَوْفَ, samt formene for direkte og indirekte imperativ.

Med en tydelig metode, regelmessige eksempler, lydfiler og veiledning fra en lærer kan eleven utvikle seg trygt i arabisk verbbøyning og forstå setninger i litterær arabisk, moderne standardarabisk og koranarabisk bedre.