Komparativ, superlativ og intensitetsformer på arabisk

Innledning

På arabisk er اِسْمُ التَّفْضِيلِ et substantiv som brukes for å sammenligne to elementer eller uttrykke en høyere grad. Det kan brukes til å sammenligne to personer, to gjenstander, to grupper eller en person med en gruppe.

Dette begrepet gjør det mulig å uttrykke ideer som «større», «bedre», «nærmere», «den mest barmhjertige» eller «den mest kunnskapsrike».

Man skiller hovedsakelig mellom to bruksområder:

• komparativ — اِسْمُ المُقَارِنِ;
• superlativ — اِسْمُ التَّفْضِيلِ.

1. Komparativ — اِسْمُ المُقَارِنِ

Når man sammenligner to substantiver på arabisk, kalles elementet som har egenskapen i høyere grad, المُفَضَّلُ. Det andre elementet, som det sammenlignes med, kalles المُفَضَّلُ عَلَيْهِ.

Partikkelen مِنْ brukes for å innlede det andre sammenligningsleddet. Den tilsvarer vanligvis «enn» på norsk i sammenlignende setninger.

Den vanlige strukturen er som følger:

المُفَضَّلُ عَلَيْهِ + مِنْ + اِسْمُ التَّفْضِيلِ + المُفَضَّلُ

Eksempel:

وَالْفِتْنَةُ أَكْبَرُ مِنَ الْقَتْلِ

Og prøvelsen er verre enn drap. (2:217)

I denne setningen betyr أَكْبَرُ «større» eller «alvorligere», og مِنَ innleder sammenligningsleddet.

Formen til اِسْمُ التَّفْضِيلِ

Preferansenavnet dannes vanligvis fra en trilitteral rot. Grunnformen er:

• Hankjønn entall: أَفْعَلُ
• Hunkjønn entall: فُعْلَى
• Hankjønn dualis: أَفْعَلَانِ
• Hunkjønn dualis: فُعْلَيَانِ
• Hankjønn flertall: فُعْلٌ
• Hunkjønn flertall: فُعْلٌ

Denne dannelsen ligner formen til enkelte adjektiver som uttrykker farger eller mangler.

Eksempler:

• حَبِيبٌ — elsket / kjær → أَحَبُّ — mer elsket, kjærere;
• كَبِيرٌ — stor → أَكْبَرُ — større.

Hunkjønnsformen av أَفْعَلُ er vanligvis فُعْلَى. I sammenlignende setninger brukes likevel hankjønn entall أَفْعَلُ ofte selv når det som sammenlignes, er hunkjønn.

Eksempel:

إِنَّ نَاشِئَةَ اللَّيْلِ هِيَ أَشَدُّ وَطْئًا وَأَقْوَمُ قِيلًا

Nattebønnen er mer virkningsfull og bedre egnet for rett tale. (73:6)

I dette eksemplet er أَشَدُّ og أَقْوَمُ komparativformer.

Komparativen står ofte i hankjønn entall

Når المُفَضَّلُ eller المُفَضَّلُ عَلَيْهِ forekommer i en setning, enten de står i entall, dualis eller flertall, står komparativen ofte i hankjønn entall etter mønsteret أَفْعَلُ.

Eksempel:

وَنَحْنُ أَقْرَبُ إِلَيْهِ مِنْ حَبْلِ الْوَرِيدِ

Og Vi er nærmere ham enn hans halsvene. (50:16)

Eksempler på komparativ i Koranen

لَيْلَةُ الْقَدْرِ خَيْرٌ مِّنْ أَلْفِ شَهْرٍ

Skjebnenatten er bedre enn tusen måneder. (97:3)

وَمَنْ أَحْسَنُ مِنَ اللَّـهِ صِبْغَةً

Og hvem er bedre enn Allah når det gjelder religion? (2:138)

يَدْعُو لَمَن ضَرُّهُ أَقْرَبُ مِن نَّفْعِهِ

Han påkaller den hvis skade er nærmere enn nytten. (22:13)

2. Superlativ — اِسْمُ التَّفْضِيلِ

Superlativen uttrykker den høyeste graden av en egenskap. Den gjør det mulig å si at en person, et dyr eller en ting skiller seg ut over de andre ved en bestemt egenskap.

På norsk tilsvarer dette uttrykk som «den største», «den beste», «den mest barmhjertige» eller «den raskeste».

Danne superlativ med den bestemte artikkelen ال

En første måte å danne superlativ på er å gjøre اِسْمُ التَّفْضِيلِ bestemt ved å legge til artikkelen ال. I dette tilfellet kan formen variere etter kjønn og tall.

Eksempler:

• حَامِدٌ الأَكْبَرُ — Hâmid er den største.
• خَدِيجَةُ الكُبْرَى — Khadija er den største / den første.
• الشُّهَدَاءُ الأَكَابِرُ — de største martyrene.

Danne superlativ med en genitivforbindelse

På arabisk kan superlativ også uttrykkes gjennom en genitivforbindelse. Denne metoden er svært vanlig når man vil vise at et element skiller seg ut ved en egenskap innenfor en gruppe.

Eksempler:

وَأَنتَ أَحْكَمُ الْحَاكِمِينَ

Og Du er den mest rettferdige av dommerne. (11:45)

وَهُوَ أَرْحَمُ الرَّاحِمِينَ

Og Han er den mest barmhjertige av de barmhjertige. (12:64)

وَهُوَ أَسْرَعُ الْحَاسِبِينَ

Og Han er den raskeste av dem som gjør opp regnskapet. (6:62)

Mer komplekse ord

Komparativ- og superlativformer kommer vanligvis fra enkle trilitterale røtter.

Eksempler:

• كَبِيرٌ blir til أَكْبَرُ — større;
• صَغِيرٌ blir til أَصْغَرُ — mindre.

For mer komplekse ord, særlig dem som ikke kommer direkte fra en enkel trilitteral rot, eller dem som allerede følger mønsteret أَفْعَلُ, bruker man ofte أَكْثَرُ eller أَشَدُّ etterfulgt av et substantiv i akkusativ.

Eksempler:

• أَبْيَضُ — hvit;
• أَشَدُّ بَيَاضًا — hvitere.

وَالَّذِينَ آمَنُوا أَشَدُّ حُبًّا لِّلَّـهِ

De som tror, har en sterkere kjærlighet til Allah. (2:165)

أَنَا أَكْثَرُ مِنكَ مَالًا

Jeg har mer eiendom enn deg. (18:34)

3. Intensitetsformer — اِسْمُ المُبَالَغَةِ

I اِسْمُ التَّفْضِيلِ er hovedideen en sammenligning mellom to elementer. I اِسْمُ المُبَالَغَةِ handler det derimot ikke nødvendigvis om sammenligning, men om å uttrykke en egenskap med intensitet.

Disse formene viser at en egenskap er sterkt til stede hos personen eller tingen som beskrives.

Eksempel:

وَأَنَّ اللَّـهَ عَلَّامُ الْغُيُوبِ

Og at Allah er den store Kjenneren av det usette. (9:78)

Intensitetsformene kan være like i hankjønn og hunkjønn. Noen ganger kan en avsluttende ة kalt تاء مربوطة, legges til.

Noen mønstre for اِسْمُ المُبَالَغَةِ

• Mønster فَعْلَانُ — eksempel: رَحْمَانُ — Den mest barmhjertige
• Mønster فَعِيلٌ — eksempel: عَلِيمٌ — fullkomment kunnskapsrik
• Mønster فُعْلَانُ — eksempel: فُرْقَانُ — det som skiller
• Mønster فِعِّيلٌ — eksempel: صِدِّيقٌ — svært sannferdig
• Mønster فَعُولٌ — eksempel: غَفُورٌ — Den store Tilgiveren
• Mønster فُعْلَةٌ — eksempel: هُمَزَةٌ — stor baktaler
• Mønster فَعَّالَةٌ — eksempel: عَلَّامَةٌ — svært lærd
• Mønster فَاعِلَةٌ — eksempel: دَاعِيَةٌ — den som kaller / forkynner
• Mønster فَعِلٌ — eksempel: فَرِحٌ — glad
• Mønster مِفْعَالٌ — eksempel: مِحْرَابٌ
• Mønster مِفْعِيلٌ — eksempel: مِنْطِيقٌ — svært pratsom
• Mønster فُعَّالٌ — eksempel: كُبَّارٌ — enorm
• Mønster فَعُّولٌ — eksempel: قَيُّومٌ — Han som består ved Seg selv og opprettholder alt
• Mønster فَعُّولٌ — eksempel: قُدُّوسٌ — Den aller helligste

Eksempler på intensitetsformer i Koranen

وَمَكَرُوا مَكْرًا كُبَّارًا

Og de la en enorm plan. (71:22)

إِنَّكَ أَنتَ عَلَّامُ الْغُيُوبِ

Sannelig, Du er den store Kjenneren av det usette. (5:109)

إِنَّ هَـٰذَا لَشَيْءٌ عُجَابٌ

Dette er virkelig noe forbløffende. (38:5)

إِنَّ اللَّـهَ هُوَ الرَّزَّاقُ ذُو الْقُوَّةِ الْمَتِينُ

Det er Allah som er den store Forsørgeren, Han som har styrken, den Urokkelige. (51:58)

وَكَانَ الْإِنسَانُ عَجُولًا

Mennesket er svært forhastet. (17:11)

وَيْلٌ لِّكُلِّ هُمَزَةٍ لُّمَزَةٍ

Ve over enhver stor baktaler og nedrakker. (104:1)

وَكَانَ الشَّيْطَانُ لِلْإِنسَانِ خَذُولًا

Og Satan svikter alltid mennesket. (25:29)

وَإِنِّي لَغَفَّارٌ لِّمَن تَابَ وَآمَنَ وَعَمِلَ صَالِحًا ثُمَّ اهْتَدَىٰ

Og sannelig, Jeg er den store Tilgiveren overfor den som angrer, tror, gjør gode gjerninger og deretter følger veiledningen. (20:82)

اللَّـهُ لَا إِلَـٰهَ إِلَّا هُوَ الْحَيُّ الْقَيُّومُ

Allah – ingen guddom fortjener tilbedelse utenom Ham – den Levende, Han som består ved Seg selv og opprettholder alt. (2:255)

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَاتٍ لِّكُلِّ صَبَّارٍ شَكُورٍ

I dette er det tegn for enhver som er svært tålmodig og takknemlig. (14:5)

إِنَّهُ سَمِيعٌ عَلِيمٌ

Sannelig, Han hører alt og vet alt. (7:200)

Konklusjon

Denne leksjonen om اِسْمُ التَّفْضِيلِ har gjort det mulig å studere komparativ- og superlativformene på arabisk. Disse strukturene uttrykker overlegenhet, preferanse eller den høyeste graden av en egenskap.

Du har også lært om اِسْمُ المُبَالَغَةِ, som brukes til å uttrykke en egenskap med intensitet uten nødvendigvis å etablere en direkte sammenligning.

Disse begrepene er avgjørende for å forstå presisjonen i det arabiske språket, særlig i Koranen, der komparativ-, superlativ- og intensitetsformer brukes med stor uttrykksrikdom.

Al-Dirassa-instituttet følger deg i arabiskopplæringen med trinnvise, strukturerte kurs tilpasset nivået ditt.