Prostrasjon ved koranresitasjon

Innledning

I denne 21. tajwid-leksjonen om Den hellige Koranen skal vi lære at det finnes 14 koranvers der det er anbefalt å utføre en prostrasjon under resitasjonen.

Følgende symbol: ۩ markerer tidspunktet der prostrasjonen skal utføres.

1. Definisjon

Prostrasjonene under resitasjonen kalles سَجْدات التلاواتpå arabisk.

A. Kilde

Det er overlevert fra Amr ibn al-Âs at Allahs sendebud —må Allahs fred og velsignelser være med ham— resiterte 15 koranvers for ham der det er anbefalt å prostrere seg: tre i sura al-Mufassal og to i sura al-Hajj.

Dette er overlevert av Abu Dawud, Ibn Majah, al-Hakim og ad-Daraqutni og klassifisert som «god» — hasan av al-Mundhiri og an-Nawawi).

Hadith-lærde al-Albani mener imidlertid at overleveringskjeden ikke kan regnes som god, fordi den inneholder to ukjente overleverere.

B. Tilfellet med vers 22:77 i sura al-Hajj

Imam at-Tahawi mente at det ikke finnes en andre prostrasjon ved slutten av sura al-Hajj. Dette var også Ibn Hazms syn. Han skrev i al-Muhalla at det ikke finnes et autentisk —sahih— bevis for at dette tilhørte tradisjonen til Allahs sendebud, må Allah velsigne ham og gi ham fred, og at det heller ikke finnes noen enighet blant rettsskolene.

Det er likevel overlevert med en autentisk kjede at Umar ibn al-Khattab, Abd Allahs datter og Abu Darda utførte denne prostrasjonen ved vers 22:77.

Selv om overleveringskjeden til den nevnte hadithen er svak, støtter flertallet av de lærde ikke denne prostrasjonen ved vers 22:77, fordi det ikke finnes bevis i den profetiske tradisjonen eller enighet blant de lærde.

Det er imidlertid autentisk overlevert at enkelte av følgesvennene pleide å prostrere seg etter resitasjonen av vers 22:77. Dette kan derfor regnes som et bevis, særlig fordi det ikke er overlevert at følgesvennene var uenige om saken. Allah vet best — الله أعلم

C. Den islamske rettslige vurderingen av disse prostrasjonene

Prostrasjon under resitasjonen av disse versene er anbefalt både for resitatoren og tilhøreren, men den er ikke obligatorisk.

D. Hvordan utføres prostrasjonen?

Hvis en person ønsker å prostrere seg, er det anbefalt å si takbir — الله أَكْبَرog deretter prostrere seg. Når man reiser seg fra prostrasjonen, er det ikke nødvendig å si takbir, tashahhud eller salam.

Tilhøreren trenger ikke å prostrere seg dersom resitatoren ikke gjør det. Det er overlevert at Zayd ibn Thabit resiterte sura an-Najm for Profeten —må Allahs fred og velsignelser være med ham— og at verken han eller Profeten prostrerte seg.

Hvis prostrasjonen skjer under bønn, skal resitatoren eller tilhøreren si takbir, prostrere seg og deretter reise seg.

Blant bønnene som kan leses under denne prostrasjonen er:

سَجَـدَ وَجْهـي للَّـذي خَلَقَـهُ وَصَـوَّرَهُ وَشَقَّ سَمْـعَـهُ
وَبَصَـرَهُ بِحَـوْلِـهِ وَقُـوَّتِهِ فَتَبَارَكَ اللَّهُ أَحْسَنُ الْخَالِقِين

«Ansiktet mitt har prostrert seg for Ham som skapte det, formet det og gav det hørsel og syn ved Sin kraft og styrke. Velsignet er Allah, den beste av skapere.»

2. De femten prostrasjonsversene

3. Konklusjon

I denne 21. tajwid-leksjonen om Den hellige Koranen har vi lært at det finnes 15 koranvers der det er anbefalt å prostrere seg under lesingen. Vi har også sett at prostrasjonen ikke er obligatorisk, men anbefalt.

I neste tajwid-leksjon, in shā’ Allāh, skal vi lære å identifisere feilen som skyldes uriktig uttale av bokstavene i Den hellige Koranen.